Den katolske kirke var et av trossamfunnene som opplevde å være en minoritet i en tid da nasjonen skulle oppfattes som enhetlig, og det å være norsk var synonymt med det å være statskirkemedlem. Ved overgangen til 1900-tallet fantes det rundt 2000 katolikker i Norge, og halvparten av dem var norske. Opplevde de at troen deres kunne ekskludere dem fra et nasjonalt fellesskap? Og hvordan gikk Den katolske kirke fram for å overbevise nordmenn om at katolisismen ikke var anti-nasjonal? Å se nærmere på tre hendelser tidlig på 1900-tallet - unionsoppløsningen i 1905; jesuittdebatten på Stortinget i 1925 og Stiklestadjubileet i 1930 - kan være med på å gi svar på disse spørsmålene.
Tone Njølstad Slotsvik avsluttet en mastergrad i historie ved Universitetet i Bergen i 2009. Masteroppgaven hennes handlet om den katolske minoriteten i Norge i perioden 1905-1930.
