I dette heftet drøftes bakgrunnen for aksjonen mot jødene i Norge høsten 1942 som førte til at 772 jøder ble deportert fra landet. Den tyske okkupasjonen av Norge var en forutsetning for at "den endelige løsningen av jødespørsmålet" også ble gjennomført i Norge. Men aksjonene ville ikke latt seg gjennomføre uten medvirkning fra Quisling-regimet og norske politimenn og byråkrater .

Den 26. november 1942 gikk norsk politi til storaksjon mot norske jøder. Hundrevis av jødiske kvinner og barn ble arrestert, og sammen med mennene som var blitt arrestert en måned tidligere, deportert til Auschwitz. Dette tegneseriealbumet handler om hva som skjedde rundt denne datoen. Fire norske jøder, som den gang var barn eller ungdommer, forteller om hva de opplevde. Tre av dem klarte å flykte, én overlevde to og et halvt års helvete i Auschwitz og Buchenwald.  

Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrük og Bergen-Belsen og Theresienstadt er navn som de fleste har hørt. Men få vet at det fantes mer enn 10 000 leire i det tyskkontrollerte Europa under annen verdenskrig. I disse leirene ble millioner av mennesker fornedret, pint og myrdet.

Gjennom en detaljert flukthistorie presenter Irene Levin forskjellige sider fra og perspektiver på hvordan vi kan nærme oss spørsmålet om hvorfor den jødiske befolkningen i Norge ikke flyktet tidligere enn senhøsten 1942.

Gettooppstanden i Warszawa i 1943 er det best kjente eksemplet på jødenes motstand mot nazistene. Mange kjenner denne hendelsen fra Roman Polanskis prisbelønnete film Pianisten.

På HL-senteret står en statue som viser en mann iført SS-uniform. Den høyre armen er hevet til nazi-hilsen.Kunstneren Victor Lind vil fortelle historien om politimannen Knut Rød, som var ansvarlig for arrestasjonen av jødene i Oslo i 1942, gjennom denne statuen.

Cora Alexa Døving forklarer i heftet ulike årsaker bak migrasjon, men ser først og fremst på erfaringer med migrasjon. Livshistoriene gir innsikt i hvordan politikk, sosiale endringer, naturkatastrofer eller andre historiske hendelser påvirker menneskenes liv.

Mytene om germanerne og deres storslåtte historie preget fra midten av 1800-tallet ulike vitenskapelige disipliner og ble brukt i ideologiske og politiske sammenhenger. Dette kunne få til dels komiske uttrykk, men aller mest fikk det en tragisk utgang.

Izabela Dahl og Einhart Lorenz foreteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene. I Polen fant jødene et fristed i middelalderen da de ble utvist, fordrevet og drept i Mellom- og Vest-Europa. Ikke noe annet land har hatt en så stor betydning for jødenes historie og religiøse og kulturelle liv som Polen. Under polske konger opplevde de "en gyllen tidsalder".

I en voksende faglitteratur blir krig, massakrer og konsentrasjonsleirer i Namibia ofte beskrevet som «det tjuende århundrets første folkemord». Dette er utgangspunktet for en inngående studie av tysk kolonialisme i Namibia, der hovedvekten er lagt på perioden 1903-1908.

En liten gutt vokser opp i New York på 60-tallet. Langsomt oppdager han at familien bærer på en stor sorg: Noen av slektningene forsvant under Holocaust. Flere tiår senere setter Daniel Mendelsohn seg fore å komme til bunns i hva som skjedde med Ester og Shmiel Jäger og de fire døtrene. Jakten fører ham verden rundt til et titall land og fire kontinenter, men også inn i hjertet av familiens og historiens hemmeligheter, og hva det vil si å være søsken. Slik bringes historien om jødeforfølgelsene til live på en helt ny måte.

Murder Without Hatred er den første heldekkende monografien om Holocaust i Estland. Boken tar for seg det særegne ved messedrapene der lokale aktører begikk brorparten av drapene under oppsyn av den tyske okkupasjonsmakten. 

Våren 1940 bodde det i overkant av 2000 personer med jødisk bakgrunn i Norge. De fleste var første- eller annengenerasjons innvandrere fra Øst-Europa.

Oppgåva gjer for det fyrste ei grundig framstilling av innvandrargruppa sin geografiske og sosioøkonomiske bakgrunn og tilsvarande plassering i det nye samfunnet. For det andre vert viktige aspekt ved tilpassingsprosessen mellom innvandrargruppa og motakarsamfunnet analysert.

Boken tar for seg den politiske prosessen bak grunnskolefaget "Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering" i Reform 97. I tillegg til å være en utdanningssosiologisk læreplananalyse, etter oppgaven fokus på religiøse og livssysnsmessise minoriteters situasjon i en tradisjonelt sett homogen nasjonalstat med flertallsstyre.